For utviklingsland med store investeringsbehov er det normalt og naturlig å ha en viss gjeld. Når samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer finansieres gjennom lån, kan en økning i et lands gjeld bidra til å påskynde en positiv økonomisk og sosial utvikling. Utenlandsk kapital, herunder lån, har vært viktig for industrialiseringen av mange av verdens rike land, så vel som for utviklingsprosessen i mange mellominntektsland.
Ikke desto mindre er uhåndterbar gjeldsbyrde et stort problem for mange fattige land. Årsakene til problemene er sammensatte og kan delvis tilskrives eksterne forhold som fallende og ustabile råvarepriser, økte oljepriser og andre økonomiske sjokk. Samtidig har faktorer som et ensidig næringsliv, mangelfull økonomisk politikk og dårlig styresett i en del utviklingsland sterkt bidratt til gjeldsproblemene. Uhåndterlig gjeld fører til store betalingsbalanseproblemer, binder opp framtidige inntekter, skaper et usikkert investeringsklima og legger bånd på landenes knappe administrative ressurser. De fleste fattige land med store gjeldsproblemer finner vi i Afrika. For disse landene utgjør gjelden et betydelig hinder for økonomisk og sosial utvikling.
Det er derfor iverksatt en rekke internasjonale initiativer for å bidra til å løse utviklingslandenes gjeldsproblemer. Her deltar Norge aktivt. Initiativene er nærmere beskrevet i Handlingsplan om gjeldslette for utvikling som ble lansert våren 2004 og som har fått bred støtte i Stortinget.
Det meste av u-landenes gjeld til Norge blir ettergitt. Norge var først ute med å ettergi 100 % av gjelden til de fattigste landene. Norge er helt alene om å gi gjeldslette i tillegg til annen bistand, ved at gjeldsletten ikke belastes bistandsbudsjettet og heller ikke rapporteres som bistand til OECD.
Norge var helt sentral i opprettelsen av gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries Inititative – HIPC). Vi støtter G8-landenes initiativ for sletting av de fattigste landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner (Multilateral Debt Relief Initiative – MDRI). Vi arbeider for at gjeldsletten skal bli så omfattende som mulig, at den ikke skal gå bekostning av annen bistand og for å sikre at de rike landene kompenserer gjeldsletten fra internasjonale utviklingsinstitusjoner slik at gjeldsletten ikke medfører redusert bistand fra institusjonene. Dersom G8-landene ikke innfrir sine løfter om å kompensere f.eks Verdensbanken ”dollar for dollar”, vil de fattigste landene selv bli sittende med deler av regningen for sin egen gjeldslette, i form av redusert framtidig bistand fra bankens side. Her vil Norge og likesinnede land være en ”vaktbikkje”.
Gjennom HIPC vil om lag 40 av de fattigste landene få redusert sin gjeld med rundt 2/3. Her snakker vi om svært store summer, opptil 50 milliarder dollar, som vil kunne bli frigitt for fattigdomsbekjempelse, helse og utdanning. Etter å ha mottatt full gjeldslette forventes HIPC-landene å bruke rundt 2 % av BNP på gjeldsbetjening og fire ganger så mye på sosiale sektorer. Gjennom MDRI vil i første omgang 18 av de fattigste landene få slettet sin gjeld til Verdensbanken (det myke utlånsvinduet IDA), Afrika-banken og IMF. Det åpnes for at flere land vil kunne kvalifisere seg for slik gjeldssletting, etter hvert som de fullfører HIPC-initiativet. De landene som vil nyte godt av MDRI vil sitte igjen med en meget beskjeden gjeldsbyrde, langt lavere enn gjennomsnittet for utviklingsland.