|
Arktisk råd
Arktisk Råd er den eneste regionale samarbeidsorganisasjonen som omfatter alle de åtte arktiske land: de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Norge hadde formannskapet i Arktisk Råd fra 2006 til mars 2009.
Det norske formannskapet i Arktisk råd la særlig vekt på klimaendringer og helhetlig ressursforvaltning i de arktiske havområdene. Når det gjelder helhetlig ressursforvaltning, bygget det norske formannskapet på erfaringene fra arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet. Innenfor klima prioriterte det norske formannskapet å skaffe mer kunnskap om globale og regionale konsekvenser av de svært raske klimaendringene som nå finner sted i Arktis. Dette er viktig både fordi vi vil måtte tilpasse oss store endringer i framtiden, og fordi Arktis er en varsellampe for hva klimaendringer kan føre til i andre deler av verden. Samarbeidet mellom de arktiske land om tilpasning til klimaendringene i nord, ble styrket. Det ble også lagt vekt på arbeidet for å komme frem til felles standarder for skipsfart i polhavsbassenget.
Barentssamarbeid
Barentssamarbeidet er en bærebjelke i det regionale samarbeidet i nord. Barentsregionen har nesten 6 millioner innbyggere og rike naturressurser som skog, mineraler, olje, gass og fisk.
De konkrete oppgavene for Barentsrådet har vært å styrke og fremme regionalt samarbeid over et bredt spekter: næringsliv, miljø, samferdsel, utdanning og forsking, helse, kultur, urfolk, justisspørsmål, redningssamarbeid, ungdomsspørsmål o.a. Det er etablert god kontakter mellom næringslivet i Barents-landene og mellom fylker og kommuner på tvers av grensene. Samarbeidet har vært med på å bryte ned gamle skillelinjer i nord og har utviklet en sterk folk-til-folk dimensjon.
Atomsikkerhet
Norge er sterkt engasjert i atomsikkerhetssamarbeid med Russland. Siden 1995 har Stortinget bevilget rundt 1,3 milliarder kroner til dette, hovedsaklig i Nordvest-Russland. Bakgrunnen for det norske engasjement er bl.a. erkjennelsen av at russiske atomanlegg og atomavfall er den største potensielle kilde for spredning av radioaktiv forurensning til Norge.
Atomsikkerhetssamarbeidet kan vise til gode resultater når det gjelder sikker håndtering, transport, lagring og deponering av radioaktivt avfall, brukt kjernebrensel og radioaktive kilder i våre nærområder. Norges innsats er blitt styrket av G8-landenes globale partnerskap mot spredning av massødeleggelsesvåpen og -materiale, som Norge har sluttet seg til. Hovedprioriteringer de senere årene har vært opphugging av utrangerte atomdrevne ubåter, fjerning av strålefarlige strontiumkilder i fyrlykter og sjømerker langs den russiske kysten i nordvest-Russland og infrastrukturtiltak for sikring og fjerning av det brukte brenslet ved anlegget i Andrejev-bukta på Kola-kysten. Norge har gjennom Regjeringens handlingsplan for atomsaker også gitt betydelig bistand til tryggere drift og økt sikkerhet ved Kola kjernekraftverk. |