Regjeringen slår fast at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Norge arbeider derfor for en mer omfattende og ambisiøs internasjonal klimaavtale for tiden etter første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2008-2012). Norge skal oppfylle sine nåværende forpliktelser og redusere klimagassutslipp både nasjonalt og internasjonalt.
Avgjørende klimatoppmøte i København
- Klokka tikker nå ned mot klimatoppmøtet i København. Hvis vi skal få den globale oppvarmingen under kontroll, er det avgjørende at verdens ledere lykkes med å få til en ny global klimaavtale, sier Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi ser allerede tegn på hvordan klimaendringene vil kunne få alvorlige konsekvenser for menneskene på kloden, blant annet i form av tørke, flom og ekstreme sykloner.
Maksimalt 2 graders temperaturøkning
Norge ser det som viktig å etablere konkrete mål for kutt i utslipp av klimagasser. Norge ønsker internasjonal enighet om maksimalt to graders økning i verdens gjennomsnittstemperatur sammenlignet med førindustrielt nivå. For å klare dette må de globale utslippene reduseres med opptil 85 prosent innen 2050. Norge vil innen 2020 redusere globale utslipp av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
Ny finansieringsmekanisme
I et system for internasjonal klimakvotehandel er auksjonering av utslippskvoter en potensiell inntektskilde. Norge foreslår at en del av kvotene fra en ny klimaavtale skal auksjoneres internasjonalt, slik at inntektene kan gå til å dekke finansieringsbehov under en ny avtale.
Reduserte utslipp fra avskoging
Norge ønsker å inkludere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD) i en ny global klimaavtale, slik at avtalen gir incentiver til reduksjon i slike utslipp. Norge har derfor foreslått en egen skogmekanisme.
Utslipp fra skipsfart og flytrafikk
Utslipp av klimagasser fra internasjonal skipsfart og flytrafikk har økt med 50 prosent siden 1997, men er ikke omfattet av nåværende utslippsforpliktelser under FNs Klimakonvensjon/Kyotoprotokollen. Disse sektorene, som årlig slipper ut ca 1,35 milliarder tonn CO2, bør inkluderes i en fremtidig global klimaavtale. Norge ønsker at København-avtalen også setter ambisjonsnivået for utslippsreduksjon i disse sektorene.
Karbonfangst og -lagring (CCS)
- Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil uten tvil kreve en storsatsing på forskning, utvikling og innføring av fornybare energikilder og energieffektivitet, sier Norges statsminister Jens Stoltenberg.
Det er likevel realistisk å forvente at fossile brennstoffer, inkludert kull, vil være i bruk i mange tiår fremover. Norge arbeider derfor for at internasjonale klimaavtaler skal gi incentiver til utvikling og spredning av teknologier for karbonfangst og -lagring.
Klimaendringer i polare strøk
Både Arktis og Antarktis har stor betydning for utviklingen i jordens klimasystem. Norge jobber derfor aktivt for at de polare regionene overvåkes nøye slik at kunnskapen om endringene i disse regionene kan bidra til bedre beslutninger på klimaområdet.