Norske kvinner har hatt stor suksess når det gjelder å oppnå politisk innflytelse. For tretti år siden var bare 15 % av stortingsrepresentantene kvinner, mens dette tallet de siste årene har ligget mellom 36 og 39 %. Den økte likestillingen mellom kvinner og menn i beslutningsprosessen er nært knyttet til kvinners utdannings- og ansettelsesmuligheter. Men kompetanse, erfaring, likestillingsvennlige holdninger og velvilje er ikke nok. Erfaring viser at kvinneandelen i politiske institusjoner ikke kommer til å øke med mindre målrettede tiltak i form av for eksempel særskilte kampanjer og kjønnskvotering iverksettes.
Sosialistisk Venstreparti og Venstre innførte kjønnskvotering allerede på 1970-tallet. I dag benytter så å si alle de store norske partiene en kjønnskvoteringsordning ved valgnominasjoner og i sammensetningen av partienes styrende organer på forskjellige nivåer. Kvoteringen er frivillig og selvpålagt. Norge har ingen lovbestemmelser som gjelder lik representasjon i politiske partier og direkte valgte organer.
En kvoteringsordning er også innført for offentlige utvalg, styrer og råd. For tretti år siden var kvinneandelen i slike forsamlinger bare 11 %. I 1981 ble det inntatt en bestemmelse om krav om kjønnsbalanse i offentlige utvalg m.v. i likestillingsloven, og siden 1988 har kravet vært at begge kjønn skal være representert med minst 40 %. Etter den siste endringen har kvinneandelen økt fra 22 % til stabile 40 % i 1997.
I 1986 utnevnte statsminister Gro Harlem Brundtland en regjering med rekordmange kvinner. Etter dette har ingen norsk regjering hatt mindre enn 40 % kvinner.
Kjønnsbalanse i styrer
Gjennomsnittlig kvinneandel i styrene (eier- og ansattevalgte) i norske privateide allmennaksjeselskaper var 8,5 % (juli 2003). I statlige virksomheter var tallet 45,7 % (mars 2003).
Fra 1. januar 2004 ble selskapslovgivningens regler om styresammensetning for alle offentlig eide foretak endret. Blant styremedlemmene i disse selskapene skal det være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet 40 prosent.
Samtidig ble det også vedtatt tilsvarende endringer for allmennaksjeselskaper med private eiere, men etter en avtale med det private næringsliv skulle reglene ikke tre i kraft dersom den ønskede kjønnsbalansen ble oppnådd frivillig innen 1. juli 2005. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det per 1. juli 2005 var 519 privateide allmennaksjeselskaper i Norge. Av disse oppfylte 68 (13,1 prosent) alle lovens krav om kjønnsrepresentasjon.
Den gjennomsnittlige kvinneandelen blant de faste styrevervene (eier- og ansattevalgte) i norske privat eide allmennaksjeselskaper var på 15,5 prosent. På denne bakgrunn besluttet regjeringen Stoltenberg II å sette loven i kraft fra og med 1. januar 2006.
Til sammenlikning viser tall fra SSB at om lag 60 prosent av alle studentene på universitetene og høyskolene er kvinner, og at det er flere kvinner enn menn i befolkningen som har fire års universitetsutdanning eller høyskoleutdanning.
Reglene gjelder ikke for privat eide aksjeselskaper. Grunnen til dette er at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebedrifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter i styret. For slike bedrifter vil regler om kjønnsrepresentasjon ikke passe så godt. I allmennaksjeselskapene derimot, er det normalt med en bredere spredning av aksjene og et mindre personlig preg over ledelsen av selskapet.