Norsk samtidslitteratur er både anerkjent og velkjent – ikke bare blant lesere i Norge, men også hos et stort publikum i utlandet.
Noen av dem som har gjort seg mest gjeldende, er forfattere som Jostein Gaarder (f. 1952) (se også Barne- og ungdomslitteratur), Erik Fosnes Hansen (f. 1965) og Lars Saabye Christensen (f. 1953). Nærmere 30 norske forfattere er oversatt til mer enn ti språk, og hvert år selges flere hundre norske titler til andre land. Norske kvinnelige krimforfatterne som Kim Småge, Unni Lindell og Karin Fossum har høstet anerkjennelse i utlandet. Enkelte norske samtidsforfattere skriver også filmmanus, som for eksempel Lars Saabye Christensen, Nikolaj Frobenius (f. 1965) og Erlend Loe (f. 1969).
Samhørigheten mellom de nordiske land styrkes gjennom at vi kjenner hverandres språk og litteratur. Nordisk Ministerråd, som er en paraplyorganisasjon for landene Island, Finland, Sverige, Danmark og Norge, ivaretar dette gjennom hvert år å dele ut en litteraturpris til en forfatter fra et av de fem landene. Siden den første gang ble delt ut i 1962, har åtte norske forfattere mottatt Nordisk Ministerråds litteraturpris. Prisen er så langt tildelt Tarjei Vesaas (1897-1970), Johan Borgen (1902-1979), Kjartan Fløgstad (f. 1944), Dag Solstad (f. 1941), Herbjørg Wassmo (f. 1942), Øystein Lønn (f. 1936), Jan Kjærstad (f. 1953) og Lars Saabye Christensen.
Dag Solstad (f. 1941) blir av mange regnet som Norges største samtidsforfatter. Han debuterte i 1965 i en modernistisk-inspirert tradisjon, og skrev senere en rekke politisk engasjerte romaner. Forfatterskapet rommer nærmere 30 titler. Solstad er den eneste som har mottatt Norsk litteraturkritikerpris hele tre ganger.
En annen forfatter med bred publikumsappell og stor anerkjennelse er Herbjørg Wassmo (f. 1942). Hun har mottatt en rekke priser, deriblant Nordisk Råds litteraturpris for romanen Hudløs himmel (1986), siste bind i trilogien om en ung jentes oppvekst som datter av norsk mor og tysk soldatfar under 2. verdenskrig. Dinas bok (1989) ble filmatisert i 2002 med den franske skuespilleren Gérard Depardieu i den mannlige hovedrollen. Også filmen fikk internasjonal oppmerksomhet, og ble nominert til en rekke priser.
Blant mange andre har vi også lyst til å nevne Jan Kjærstad (f. 1953), som har åpnet for en ny type eksperimenterende og søkende romandiktning. Utgangspunktet for Kjærstads skriving er at all litteratur er konstruksjon, og at skikkelsene således ikke kan være troverdige. Kjærstad fikk Nordisk Råds litteraturpris 2001 for Oppdageren (1999), siste bind i trilogien om den fiktive mediepersonligheten Jonas Wergeland. Kjærstads romaner er preget av stor kunnskap, men aller mest er det den gode fortellingen som står i sentrum.