Fagprosaen eller vitenskapsprosaen danner fundamentet for den akademiske verden. Norsk fagprosa reflekterer et bredt spekter av fagområder og forskningsfelt som norsk akademia har vært opptatt av.
Først i 1811 fikk Norge et eget universitet i hovedstaden Christiania, som Oslo het den gangen. På 1800-tallet var det viktig for nordmennene å bygge en norsk nasjonal identitet, blant annet ved å utvikle et eget norsk skriftspråk (se Essayistikk). Ivar Aasens (1813-96) språkforskning kom til å få stor betydning for norsk språkutvikling. Som nynorskens ”far” har han en unik plass i norsk litteraturhistorie. Nynorsk har fått status som offisielt språk på linje med bokmål, og er i dag svært utbredt.
I tiden etter 2. verdenskrig tok Norge steget inn på den moderne akademiske arena. Den eksplosjonsartede økningen i antallet utdanningssøkende medvirket til at faglitteraturen fikk en voldsom vekst, særlig innen de nye samfunnsfagene. I dag er Norge del av det globale kunnskapssamfunnet, og det er en enorm spennvidde i titler og temavalg innen fagprosaen. Mange norske akademikere har utmerket seg internasjonalt på sine felt, som innen økonomiske studier, psykologi, samfunnsvitenskap og filosofi.
Arne Næss (f. 1912) er en av Norges mest framtredende intellektuelle i etterkrigstiden. Som filosofisk forsker, universitetsideolog, lærebokforfatter og allsidig samfunnsdebattant spenner hans arbeider om mange emner og har funnet gjenklang hos et stort publikum. Hans store interesse har vært dypøkologi. Han er også kjent som fjellklatrer og har ledet flere norske ekspedisjoner.
Gunnar Skirbekk og Nils Giljes innføringsverk i filosofi, Filosofihistorie, er en klassiker i nyere norsk fagprosa og er oversatt til en rekke språk. En annen av de mest oversatte fagbokforfatterne er sosiologen og kriminologen Nils Christie (f. 1928). Han har en stor evne til å finne nye innfallsvinkler til sentrale problemområder innenfor rettsvesen og straffeutmåling, alkohol- og narkotikaspørsmål, ungdomskultur og skoleverk.
Lars Fr. H. Svendsens (f. 1970) bøker om filosofi formidler vanskelige temaer til et større publikum uten at fagets kompleksitet reduseres. Hans første bok, Kjedsomhetens filosofi (1999), er oversatt til en rekke språk. Eirik Newth (f. 1964) har skrevet mange gode og lett tilgjengelige fagbøker for barn og ungdom.