I Norge har essayet en sterk tradisjon med røtter helt tilbake til den dansk-norske forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754).
Fra 1380 til 1814 var Norge et lydrike under Danmark, og dansk var i denne perioden det politiske og litterære språket. Den norskfødte forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754) fikk en sentral rolle i dannelsen av en dansk-norsk felleslitteratur. Mens Holbergs komediediktning kom til å få størst innvirkning på utviklingen av dansk drama, var det gjennom sine historiske og essayistiske skrifter han fikk størst innflytelse i Norge (les mer om Holberg på Prosjekt Runeberg). Norskfødte forfattere følte seg senere på 1700-tallet som forvaltere av den klassiske og humanistiske arven etter Holberg.
Fra 1814 var Norge i union med Sverige. Unionen varte til 1905 da Norge ble anerkjent som en egen nasjon. På 1800-tallet ble det skapt to ulike norske skriftspråk, bokmål, som var basert på en fornorsking av det danske skriftspråket, og nynorsk, som ble skapt som en ny språkform på grunnlag av norske dialekter. Holbergs essaystikk fikk mye å si for forfatteren Aasmund Olavsson Vinje (1818-70), som var en av de første som tok i bruk nynorsk som litterært språk. Vinje skrev vittig og provoserende på nynorsk om alle emner som engasjerte ham, fra filosofi og politikk til litteratur og språk.
Utover 1800-tallet vokste det fram en bred tradisjon med gode norske essayister. I mellomkrigstiden tok forfattere på norsk venstreside i bruk essayet for å uttrykke engasjement og indignasjon over saker i kultur og politikk.
I den senere tiden har Norge fått en rekke fremragende representanter for det filosofiske essayet, blant andre Hans Skjervheim (f. 1926). Han er et eksempel på en toneangivende norsk faglitterær forfatter som tar i bruk essayformen for å formidle og presentere komplisert fagstoff på en åpnere måte, drøfte det i et språk som ikke er strengt faglig og prøve det i forhold til aktuelle problemstillinger folk er opptatt av.
Det er særlig i norske tidsskrift at essayet har fått spillerom, og mange norske forfattere har skrevet litterære essays i tidsskrift ved siden av sitt skjønnlitterære eller faglitterære forfatterskap. I tillegg er det en rekke faglitterære forfattere som tar i bruk en essayistisk stil når de skriver for et større publikum. Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen har skrevet både essays og introduksjonsbøker til idéhistorie. Og sosialantropologen Thomas Hylland Eriksens Øyeblikkets tyranni (2001) er et eksempel på en fagbok med essayistisk stil som formidler fagstoff på en klar og lett forståelig måte.