Rett etter andre verdenskrig trådte det fram en rekke markante norske arkitekter som har preget norsk arkitektur fram til i dag. De fleste av disse er nå gått bort eller har nådd pensjonsalderen, og det er derfor gledelig at Norge i dag har mange talentfulle unge arkitekter som blir viet stor oppmerksomhet både her hjemme og internasjonalt.
Blant disse yngre arkitektene er det grunn til å trekke fram Ivar Lunde og Morten Løvseth med Norsk Oljemuseum (1999) i Stavanger og Tønsberg bibliotek (1992), Kristin Jarmund med Justervesenet (1997) på Kjeller og Gulskogen skole (2001) i Drammen, Lund Hagem med Planteforsk (1999) i Ullensvang, Stein Halvorsen og Christian Sundby med Sametinget (2000) i Karasjok, Jarmund og Vigsnes med Kvitsøy Trafikksentral (1999), Reiulf Ramstad med Høgskolen i Østfold (2004) i Halden, Carl-Viggo Hølmebakk med Bårehus ved Asker Krematorium (2000) og Jan Olav Jensen og Børre Skodvin med Mortensrud kirke (2001) i Oslo.
Blant de mer etablerte arkitektkontorene er det flere som bør nevnes. Lund og Slaatto har vært det dominerende arkitektkontoret i Norge etter andre verdenskrig. Deres nyeste større byggverk er Vernebygget for domkirkeruinen (1998) på Hamar, en klimakontrollert glasstruktur over restene av middelalderkirken som i seg selv er blitt en imponerende og populær glasskatedral. Sverre Fehns arbeider har influert flere generasjoner norske arkitekter og har høstet stor internasjonal anerkjennelse (se Sverre Fehn). Niels Torp fikk sitt internasjonale gjennombrudd med SAS’ hovedkontor i Stockholm. Siden har han bygget et enda større hovedsete for et annet flyselskap, British Airways, utenfor London. Torp har også tegnet de fleste bygningene på Aker Brygge, et gammelt verft sentralt i Oslo, som med stor suksess er bygget om til handlesenter, kontorer og boliger. Et annet arkitektkontor som har høstet internasjonal anerkjennelse, er Snøhetta (se Norsk arkitektur på 1990-tallet), som har tegnet det nye operaen i Oslo, som skal stå ferdig i 2008.
Operaen skal ligge i Bjørvika, et sentralt havneområde i hovedstaden som nå fornyes. Også for andre deler av havnen, som Tjuvholmen, eksisterer det langt framskredne utviklingsplaner med boliger og sentrumsfunksjoner. I tillegg diskuteres byggeplanene for Vestbaneområdet og et stort museumsanlegg på Tullinløkka.
En av de største begivenhetene i norsk arkitektur de senere årene var åpningen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Terminalbygget (1999, Aviaplan) har en enkel, åpen design med raffinerte detaljer. Norge har her fått en inngangsport som gir de reisende et innbydende utgangspunkt for besøket. Terminalens planløsning, veiføringene, hurtigtogforbindelsen og de ulike bygningene som er knyttet til flyplassen er alle eksempler på norske arkitekters og planleggeres satsing på infrastruktur av høy kvalitet.