Norges nøytralitetserklæring fikk liten betydning. 9. april 1940 angrep tyske styrker landet, som etter to måneders kamp var nedkjempet, tross en viss militær assistanse fra Storbritannia og Frankrike. Kongehuset, den norske regjering, samt deler av forsvarsledelsen og den sivile administrasjon fulgte med de retirerende allierte styrker til Storbritannia. I krigsårene utførte den norske eksilregjeringen sitt arbeid fra London.
Handelsflåten ble den viktigste ressurs som nordmennene stillet til rådighet for den allierte kamp. Flåten tellet mer enn 1.000 skip, på mer enn 4 millioner bruttotonn. I Storbritannia ble det gjenoppbygget militære styrer innenfor alle forsvarsgrener. De deltok i marinekampene i Atlanterhavet, i striden etter invasjonen på fastlandet i 1944 og i luftkampene både over Storbritannia og over kontinentet. Mot slutten av krigen ble det med svensk tillatelse også bygget opp norske militære enheter i Sverige. Deler av dem deltok i kampene mot den tyske fiende. Dette skjedde etter at sovjetiske styrker hadde angrepet og frigjort et mindre område av Norge, lengst nordøst i Finnmark. I det okkuperte Norge økte den sivile motstand mot okkupasjonsmakten fra år til år. Det ble også bygget opp hemmelige militære styrker som utgjorde en viss trusel for tyskerne.
Norge var okkupert helt fram til den tyske kapitulasjon i 1945. Ved overgivelsen sto det ikke mindre enn 400.000 tyske soldater i landet, som på dette tidspunkt hadde en befolkning på snaue 4 millioner. Okkupasjonen førte til tysk utnyttelse av den norske økonomi, og den nazistiske terror medførte henrettelser og masseutryddelser. Men i forhold til den tyske opptreden i mange andre okkuperte land, slapp Norge forholdsvis billig fra den annen verdenskrig.
Frigjøringen
Norske styrker fra den såkalte Hjemmefronten begynte allerede 8. mai 1945 å overta visse posisjoner etter nazistene. Etter hvert fikk de følge av allierte og norske avdelinger fra Storbritannia og Sverige. Den tyske våpennedleggelsen og den allierte maktovertakelsen gikk eksemplarisk. Eksilregjeringen vendte hjem fra Storbritannia og fikk 7. juni følge av kong Haakon som kom med et britisk marinefartøy.
Fra tyske fangeleire vendte også overlevende nordmenn hjem. Ved krigens slutt befant hele 92.000 nordmenn seg utenlands, derav 46.000 i Sverige. Foruten de tyske okkupasjonsstyrkene befant det seg 141.000 utlendinger i Norge, de fleste krigsfanger. Av fangene var hele 84.000 sovjetere.
Av nasjonalproduktet hadde okkupasjonsmakten i løpet av krigsårene lagt beslag på 40 prosent. I tillegg kom krigsødeleggelsene. De var betydelige. I Finnmark var store områder rasert som følge av okkupasjonsmaktens «brente-jords taktikk» ved tilbaketoget. Andre byer og tettsteder var ødelagt ved bombing eller terrornedbrenning.
I alt ble 10.262 nordmenn drept som følge av krigshandlinger eller i fangenskap. Omkring 40.000 nordmenn ble satt i fangenskap under krigen.