Det første Sametinget ble åpnet av kong Olav i Karasjok 9. oktober 1989. Siden den gang har det blitt avholdt valg til samenes folkevalgte organ hvert fjerde år, samtidig som stortingsvalget.
Professor Ole-Henrik Magga var Norges første sametingspresident og første leder av FNs permanente forum for urfolksspørsmål. Han mener Sametinget ga folk tilbake troen på seg selv. Foto: Samisk høyskole- Hele prosessen rundt dannelsen av Sametinget ga folk troen på seg selv, sine egne evner og kraft. Det var veldig positivt, sier Ole-Henrik Magga, den første sametingspresidenten og første leder av FNs permanente forum for urfolksspørsmål.
Sametinget har en rådgivende funksjon overfor norske myndigheter, og dets arbeidsområde omfatter alle de saker som Sametinget mener berører den samiske befolkningen.
Flere registrerte samer
Til bruk ved sametingsvalg ble det opprettet et spesielt valgmanntall som kalles samemanntallet.
Det antas at det bor mellom 40 000 og 65 000 samer i Norge, men ingen vet det nøyaktige tallet. De siste 20 årene har imidlertid stadig flere nordmenn av samisk herkomst valgt å registrere seg i samemanntallet:
Før årets valg var det registrert 13 890 samer i samemanntallet, en økning på ti prosent fra forrige valg. Økningen var særlig tydelig i Sør-Norge (Lulli-Norga), der det var et oppsving i antall stemmeberettigete på over 30 prosent.
Dette gjør Sametinget
Sametinget har som mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter. De skal ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner.
Det nye sametinget ble oppført i 2000. I tillegg til å være samenes parlamentsbygning i Norge, inneholder bygget blant annet samenes spesialbibliotek og arkiv. Foto: Bjarne Riesto/ Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
- Det er kommet en del påtagelige resultater. Blant annet har alle samiske barn rett til opplæring i og på samisk, sier Ole-Henrik Magga. Han legger også stor vekt på Finnmarksloven, som kom i 2005 som et resultat av Sametingets arbeid.
Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark ble overført fra statlig til lokalt eierskap.
- Dette en viktig hendelse også i global målestokk, erklærer den tidligere sametingspresidenten.
Rådgivere for andre urfolk
Sammen med andre samiske institusjoner arbeider Sametinget for å styrke andre urfolks rettigheter. Norske samer har ofte vært målbærere for andre urfolks krav og ønsker, og det satt samer på alle sider av bordet da ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter ble vedtatt i 1989.
- Det er en klar sammenheng mellom Sametinget og samenes globale rolle. En del av arbeidet ble kanalisert før Sametinget ble etablert, men det er de samme personene som har stått bak. Vi kan jo være litt stolte av samene her i landet sitt arbeide. De er både eksempel og rådgivere for andre urfolk i deres kamp, mener Ole-Henrik Magga.
Internasjonalt arbeid
Sametingsrådets internasjonale arbeid er tredelt. For det første arbeider de for å styrke menneskerettighetene for urfolk. For det andre arbeider de for å utvikle miljøstandarder som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur. Sist men ikke minst, så arbeider de for en utvikling i nordområdene som styrker samer og andre urfolks kultur og samfunn.
Ikke løsningen, men en begynnelse
For Ole-Henrik Magga er ikke Sametinget løsningen, verken for samer eller andre urfolk, men en begynnelse til å arbeide på en ny måte.
- Sametinget er et etablert redskap, et verktøy til å forholde seg til departementene og regjeringen. Selv om dette ikke er eneste måte for urfolk å organisere seg på, har mange har sett hen til Sametingets modell, og tankegangen bak. Modellen egner seg best for de som lever demografisk integrert blant en majoritetsbefolkning, understreker han.
Den lutende veggen på både Sametinget og Tana Tingrett samler snø som bidrar til økt varmeisolering. Samtidig oppstår det et samspill mellom husene, omgivelsene og årstidene. Foto: Bjarne Riesto/ Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Tana tingrett er den første samiskspråklige tingretten i Norge. Foto: BarentsPhoto.com.