Stortingsmeldingen om utviklingspolitikken tar utgangspunkt i globale fellesgoder og hvordan forvaltningen av disse påvirker fattigdommen i verden. Klimaendringer, voldelige konflikter og den globale finanskrise er særlige utfordringer for utviklingen i fattige land. Dette skaper handlingsrom for en norsk utviklingspolitikk som strategisk retter seg inn mot klima, konflikt og kapital som rammevilkår for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette er kjernen i stortingsmelding nr. 13, ”Klima, konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom.”
Klima og miljø
Fattige land trenger hjelp til å ruste seg mot mer tørke, flom og ekstremvær. Og de trenger hjelp til å utvikle seg uten å forurense mer. Teknologioverføringer og investeringer i ren energi er helt nødvendig. – Det ville være en katastrofe for oss alle hvis økonomisk vekst i fattige land skulle basere seg på kullkraft, slik Kina har gjort. Det er i vår felles interesse at fattige land tar i bruk mer miljøvennlig teknologi. Vi må være med på å betale for dette, sier Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Dette gjelder også andre fellesgoder som fred og sikkerhet, kampen mot smittsomme sykdommer og kontroll med pengestrømmene.
Kapital og kapitalflukt
Regjeringen vil gjøre mer på områder der Norge har særlige fortrinn, og bruke bistanden til å styre andre pengestrømmer. For hver krone som gis i bistand, forsvinner sju-åtte kroner ulovlig ut av utviklingslandene – penger fra blant annet korrupsjon og kriminalitet. – Bistand fra rike land vil aldri være nok for å sikre økonomisk vekst. Derfor må vi bidra til at fattige land får tilgang til andre inntekter. Private investeringer, handel, kamp mot korrupsjon og skatteparadiser er viktig, sier Solheim.
Stortingsmelding nr. 15 - Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk
Det er nesten 20 år siden sist Stortinget ble forelagt en egen melding fra regjeringen om hovedlinjene i utenrikspolitikken. Meldingen handler om Norges interesser, ansvar og muligheter i et bredt perspektiv. Forut for Stortingsmeldingen har en omfattende serie med studier, møter og publikasjoner over hele Norge, i regi av det såkalte Refleksprosjektet, funnet sted.
Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre igangsatte i 2007 prosjektet ”Refleks – norske interesser i en globalisert verden.” Målet med Refleksprosjektet har vært å stimulere til en bred offentlig debatt og analyse av norsk utenrikspolitikk. Behov for åpenhet om det norske samfunnets internasjonale utfordringer og utenrikspolitiske dilemmaer, og ønsket om involvere og engasjere nye grupper, har stått sentralt i prosjektet. Gjennom Refleksprosjektet har hundrevis av norske samfunnsaktører gitt bidrag til diskusjonen om utenrikspolitikken. Nå foreligge stortingsmelding nr. 15, ”Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk.
Interesser
Kamp mot fattigdom og klimaendringer er verdens største utfordringer, og derfor også stadig mer sentralt i norsk utenrikspolitikk. Meldingen skjerper fokus på hvor Norge har ressurser og muligheter til å gjøre en forskjell. Den drøfter også inngående Norges interesser som energinasjon, hvordan vi utfordres av klimaendringene og hvordan Norge kan bidra til økt klima- og energisikkerhet globalt. Den befester Nordområdene som sentralt satsingsområde, og naboskapet med Russland som viktig utenrikspolitisk hensyn.
- Meldingen understreker betydningen av å fokusere på interesser som det sentrale utgangspunktet i utenrikspolitikken. Norske, realpolitiske interesser er utvidet som følge av globaliseringen. Norsk engasjementspolitikk innen menneskerettigheter, bistand, fred og forsoning, humanitær innsats, er etisk begrunnet, men i tillegg i Norges interesse, sier Støre.